Formuesskatt på kapitalbeholdning og exit-skatten ved utflytting av en personlig skattyter

Abstract

Masteroppgavens tematikk er formuesskatten på kapitalbeholdning til Norge, og exit-skattekrav ved utflytting av en personlig skattyter. Gjennom regelverket kommer det klart frem hvor omfattende formuesskatten på kapitalbeholdning, og den totale eierbeskatningen er for personlige skattytere til Norge. Slik det er lagt frem i masteroppgaven, er skattleggingen en tydelig rettslige årsak til at flere formuende personer velger å flytte til land med klart bedre skattevilkår. Med bakgrunn i denne kunnskapen er det sett på regelverket knyttet til opphør av skatteplikten til landet, og rettslige følger av å flytte til et annet land som en tidligere skattepliktig til Norge.

I denne oppgave vil jeg mer konkret beskrive og analysere formuesskatten på kapitalbeholdning etter norsk internrett, og redegjøre for det rettslige grunnlaget knyttet til å unngå en norsk beskatning ved utflytting.

I masteroppgaven foreligger det interessante funn. Dette omfatter blant annet at en personlig skattyter må oppfylle en rekke vilkår ved utflytting, for å rettslig sett unnslippe en skattepliktig av inntekt og formue til Norge. Slikt vil være en omfattende prosess, og fordrer at personlig skattyter gjør opphør av sin tilknytning til landet. Videre, kommer det klart frem gjennom drøftelsen at en personlig skattyter med formuesverdier, i de fleste tilfeller, ikke helt kan fjerne seg fra skattlegging til Norge. Dette av den grunn at det foreligger begrensninger med både kildeskatt og exit-skattekrav til staten ved en utflytting. Selv om exit-skattlegging blir sett på som en rettslig konsekvens ved en utflytting fra Norge, vil en fordel med regelverket være at skattytere kan utsette innbetalingen av skattekravet. Etter gjeldende regler vil utsettelsen gjelde frem til en realisasjon av den skattepliktiges aksjer er gjennomført. Med et nytt høringsnotat fra Finansdepartementet er det fremmet et ønske om å sette en maksgrense for antall år som denne betalingsutsettelsen skal gjelde for. Det er gjennom denne masteroppgaven – etter gjeldende EU-rett, blitt konkludert med at lovendringsforslaget ikke helt er i tråd med EU-retten. Slikt tyder på at lovforslaget nok ikke fremover vil bli vedtatt som gjeldende norsk internrett.