Show simple item record

dc.contributor.authorOttho, Elisabeth Dagny
dc.contributor.authorMidtbust, Jenny Marie
dc.date.accessioned2024-10-28T12:44:43Z
dc.date.available2024-10-28T12:44:43Z
dc.date.issued2024
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3161117
dc.descriptionMasteroppgave(MSc) i Master of Science i Forretningsjus og økonomi - Handelshøyskolen BI, 2024en_US
dc.description.abstractDenne masteroppgaven tar for seg beskatning av nasjonale og multinasjonale konsern i Norge. Bakgrunnen for avhandlingen er det nye internasjonale rammeverket, pilar 2, og er utarbeidet av OECD. Norges implementering av pilar 2 skjer gjennom Suppleringsskatteloven. Prosjektet ble satt igangsatt grunnet økende globalisering og digitalisering, som har ført til transaksjoner og tilstedeværelse på tvers av landegrenser. Dette har gjort det enklere for selskaper å minimere skatteforpliktelsene, ved at de blant annet utnytter forskjeller i nasjonale skattesystemer. For å sikre at multinasjonale selskaper betaler en rettferdig andel skatt, ble pilar 2 BEPS-prosjektet igangsatt. Selv om dette internasjonale regelverket er et revolusjonerende internasjonalt samarbeid, har regelverket flere smutthull og har gjennom utarbeidelsen blitt utvannet. I analysen tar vi for oss utfordringene ved implementering og etterlevelsen av Suppleringsskatteloven. I høringsnotatet til Suppleringsskatteloven ble harmoniseringen mellom NOKUS-reglene og pilar 2 problematisert, blant annet på grunn av lovenes ulike definisjoner. Videre i analysen tar vi for oss kompleksiteten til regelverket. Suppleringsskatteloven skiller seg fra Skatteloven ved at den er basert på regnskapsmessige standarder og krever derfor økonomisk forståelse ved tolkning. Kostnadene knyttet til implementering og etterlevelse av regelverket er høye, og netto skatteprovenyet vil dermed være tilnærmet null. Minimumsskatten i pilar 2 har også blitt utvannet gjennom forhandlingene, både ved fastsettelse av en lavere skattesats enn først avtalt, samt en økende mengde smutthull og at flere kostnader er fradragsberettiget. Et resultat av dette er et lavere skatteproveny. Til tross for regelverkets mange svakheter, er det en start på et viktig internasjonalt samarbeid mot overskuddflytting og uthuling av skattegrunnlaget. Vi tror at på lang sikt vil skatteprovenyet overstige kostandene, og at prosjektet åpner opp for ytterligere internasjonalt økonomisk samarbeid.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherHandelshøyskolen BIen_US
dc.subjectforretningsjusen_US
dc.subjectskatten_US
dc.subjectregnskapen_US
dc.subjectbusiness lawen_US
dc.subjecttax accountingen_US
dc.titleBeskatning av multinasjonale og nasjonale konsern i Norgeen_US
dc.typeMaster thesisen_US


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record