Hvor har et selskap sine hovedinteresser?: En analyse av konkurslovens hovedinteresse-begrep i lys av EUs insolvensforordning og UNCITRALs modellov
Master thesis

View/ Open
Date
2024Metadata
Show full item recordCollections
- Master of Science [1822]
Abstract
Konkurslovens fjerde del ble vedtatt i 2016 gjennom endringslov av 17. juni 2016 nr. 55 om endringer i konkursloven mv., og inneholder bestemmelser om grenseoverskridende insolvensbehandling. Bakgrunnen for endringen av konkursloven reflekteres i lovgivers ønske om at reglene for hvordan norske domstoler håndterer internasjonale insolvenssaker skal være i tråd med tilsvarende reguleringer i andre stater.
Konkursloven (kkl.) § 163 fastslår at en utenlandsk hovedinsolvensbehandling2, under nærmere bestemte vilkår, skal anerkjennes umiddelbart og automatisk i Norge. En forutsetning for anerkjennelse er at insolvensbehandlingen må være åpnet der skyldneren har sine «hovedinteresser», jf. kkl. § 163 bokstav a.
Både EUs insolvensforordning3 og UNCITRALs modellov4 bygger på at det avgjørende vilkåret for hvilken stat som har rett til å åpne en hovedinsolvensbehandling er basert på skyldnerens «center of main interest» (heretter omtalt som COMI). Begrepet «hovedinteresse» i konkursloven ble utformet av norsk lovgiver for å samsvare med COMI-formuleringen i EIF og modelloven. Innholdet i COMI-begrepene etter disse to regelverkene vil dermed være av relevans for fastleggelsen av konkurslovens «hovedinteresse»-begrep.
Den sentrale problemstillingen i oppgaven er å klargjøre hvordan det norske begrepet «hovedinteresse» i kkl. § 163 skal forstås. Oppgaven gjør rede for innholdet i COMI-begrepet slik det er definert etter EIF og modelloven. Gjennom en vurdering av disse rettskildene sikter oppgaven mot å gi en grundig forståelse av hvordan COMI-definisjonen kan påvirke eller veilede tolkningen av den norske konkurslovens «hovedinteresse»-begrep.
Description
Masteroppgave(MSc) i Master of Science i Forretningsjus og økonomi - Handelshøyskolen BI, 2024