Berikelse eller distraksjon? Læreres syn på Den Kulturelle Skolesekken i videregående skole

Abstract

Denne bacheloroppgaven undersøker lærernes opplevelse av Den Kulturelle Skolesekken (DKS) i videregående skoler i Oslo, med fokus på ikke-kunstfaglige lærere. Formålet med oppgaven er å analysere hvordan disse lærerne bruker og opplever DKS, samt å identifisere hvilke faktorer som påvirker deres bruk av programmet. Oppgaven er basert på dybdeintervjuer med syv lærere fra fire forskjellige videregående skoler: Elvebakken, Stovner, Kuben og Edvard Munch. Hovedfunn Generelt syn på DKS: Lærerne har varierende oppfatninger av DKS. Noen ser programmet som en verdifull pedagogisk ressurs som kan berike undervisningen, mens andre ser det som en distraksjon fra læreplanmålene. De humanistiske fagene ser ut til å kunne utnytte DKS bedre enn realfag og yrkesfagfag, som ofte opplever begrenset relevans. Opplevelse av DKS-besøk: Lærernes opplevelser av DKS-besøk varierer mellom skolene. På Elvebakken og Edvard Munch, hvor lærere opplever at elevenes engasjement i kulturelle aktiviteter utenfor skolen er høy, er lærerne generelt positive til DKS. På Kuben og Stovner, hvor lærerne opplevde elevenes kulturbruk som lavere, er engasjementet for DKS-programmene også lavere. Egen kulturbruk: Lærernes egen deltakelse i kulturelle aktiviteter påvirker deres syn på og forberedelser til DKS. De med høy kulturbruk ser ofte på DKS som en verdifull del av utdanningen og er mer villige til å forberede seg grundig. De med lav kulturbruk ser DKS mer som underholdning og et avbrekk fra vanlig undervisning, og nevner at de mangler kompetanse på området Utfordringer ved integrering: lærerne møter flere utfordringer ved å integrere DKS i undervisningen, inkludert mangel på tid, relevant innhold og forberedelsesmateriale. Mange lærere ønsker mer fleksibilitet og valgfrihet i hva slags DKS-tilbud de kan benytte, og bedre tilrettelegging for å knytte DKS til læreplanmålene. Kommunikasjon og informasjon: informasjonsflyten mellom DKS-administrasjonen, skoleledelsen og lærerne varierer. Lærerne mottar hovedsakelig praktisk informasjon, flere mangler retningslinjer for hvordan DKS kan integreres i undervisningen. Dette kan begrense programmets pedagogiske potensial. DKS har potensial til å være en verdifull pedagogisk ressurs, men det er behov for forbedringer i integreringen og tilpasningen av programmet til skolenes og lærernes behov. For å oppnå dette bør det legges større vekt på kommunikasjon og samarbeid mellom kultursektoren og utdanningssektoren, samt økt medbestemmelse og tilpasning i valg av DKS-tilbud. Videre forskning bør fokusere på hvordan lærernes kulturelle bakgrunn og tidligere erfaringer påvirker deres opplevelse av DKS, samt hvordan ulike modeller for tildeling og bestilling av DKS-tilbud kan optimaliseres for å bedre møte elevenes og lærernes behov.