| dc.description.abstract | En bolig kan være både et hjem og en investering, og etterspørselen har vært stabil de siste årene. Økningen i boligprisindeksen på 151% siden 2005 viser boligmarkedets økonomiske betydning i Norge. Prisveksten påvirker mange, og spørsmål om faktorene bak etterspørsels- og prisveksten er derfor svært sentrale. Derfor er målet med denne bacheloroppgaven å undersøke drivere og geografiske forskjeller i boligprisutviklingen. Oppgaven har en kvantitativ tilnærming hvor flere teoretiske og empiriske rammeverk er inkludert for å bedre forstå boligprisutviklingen i Norge. Det ble gjort en lineær regresjonsanalyse med formål om å identifisere makroøkonomiske faktorer og en multippel regresjonsmodell for å undersøke flere uavhengige variabler samtidig. For å sikre gyldigheten av resultatene fra analysene ble flere klassiske forutsetninger hensyntatt. Resultatene fra analysene viser avvik fra forventningene både på regionalt og nasjonalt nivå. På nasjonalt nivå viser analysene at inntektsvariabelen er ikke-signifikant, noe som ikke stemmer med teorien om at økt inntekt fører til økt konsum. Derimot er nybygg, kostnader og rente signifikante og samsvarer med teorien fra Jacobsen og Naug (2005). Videre viser resultatene av analysene på nasjonalt nivå at arbeidsledighet heller ikke er signifikant, selv om den påvirker boligprisene negativt på grunn av sammenhengen med betalingsevne og økonomisk usikkerhet. Befolkningsvariabelen viser også ikke-signifikante resultater med en negativ koeffisient, noe som er i strid med etterspørselsteorien. Resultatene fra de regionale analysene viser at inntektsvariabelen er positiv og signifikant i alle modellene, noe som muligens kan skyldes interpolasjonstilnærmingen som ble brukt og den generelle økonomiske veksten siden 2005. Nybygg er signifikant i 3 av 6 modeller, mens befolkningsvariabelen er signifikant i bare 1 av 6 modeller på regionalt nivå. Videre viser resultatene på regionalt nivå at rentevariabelen er negativ i alle modeller og signifikant i 3 av 6, mens ledighetsvariabelen er positiv i alle modeller, noe som også er avvikende fra våre forventninger. Bruken av den nasjonale utlånsrenten kan forklare manglende signifikans i resten av modellene, da den kan være geografisk bestemt. | en_US |
