| dc.description.abstract | Denne oppgaven utforsker effekten av finanspolitikk som et verktøy for å håndtere likviditetsfeller, med Japan som en case. I makroøkonomisk stabilisering regulerer pengepolitikken vanligvis rentenivået for å påvirke økonomisk aktivitet. I en likviditetsfelle, der renten er på eller nær null, mister imidlertid konvensjonell pengepolitikk sin effekt. Oppgaven undersøker hvordan finanspolitikken kan stimulere økonomien under slike forhold.
Den sentrale problemstillingen som adresseres er: "Hva er finanspolitikkens effekt som virkemiddel mot likviditetsfelle?" Dette er viktig gitt pengepolitikkens begrensninger i slike situasjoner og behovet for alternative midler for å stimulere økonomisk aktivitet. Videre ser oppgaven på hvordan Japan har håndtert sin langvarige likviditetsfelle gjennom ekspansiv finanspolitikk, inkludert økte offentlige utgifter og skatteletter.
Vi benytter en litteraturstudie for å analysere eksisterende forskning og økonomiske data om Japans bruk av finanspolitikk i møte med likviditetsfellen. Resultatene viser at ekspansiv finanspolitikk kan redusere arbeidsledigheten og øke samlet etterspørsel, selv om effekten på inflasjonen har vært begrenset. Videre påpekes det at hvordan finanspolitikken finansieres, enten gjennom skatter, lån eller pengeutstedelse, har stor betydning for dens effektivitet.
Oppgaven konkluderer med at finanspolitikken er et nødvendig verktøy i møte med likviditetsfeller, men advarer om farene ved overdreven bruk, som økt offentlig gjeld, politisk ustabilitet og potensielle negative effekter på privat sektor. | en_US |
