En juridisk utredning av den norske formuesskatten

Abstract

I denne masteroppgaven har målet vært å finne ut av om den norske formuesskatten, slik den er i dag, er effektiv, og om det finnes alternativer. Vi har gjennom vår masteroppgave gjennomgått flertallet av forarbeidene som behandler formuesskatten. For eksempel har vi gjennomgått de seneste utredningene som både ser på formuesskatten som del av hele det norske skattesystemet, men også utredninger som ser på formuesskatten fra ulike perspektiv, for å finne frem til dens rettslige motiv.

I del 1 kom vi frem til at de rettslige motivene bak formuesskatten er at det er en kapitalskatt som skal omfordele midler, men som også skal være effektiv og nøytral. Skatten kan bli sett på som en måte å skattlegge et avkastningspotensialet. I tillegg er det samfunnsøkonomisk viktig at formuen skal rettes mot “der den kaster mest av seg”, som kan sees på som et resultat av en progressiv beskatning og omfordelingshensyn.

I del 2 er det gitt flere eksempler på tilfeller hvor formuesskatten slik den er i dag, ikke er i tråd med de rettslige motivene. Blant annet går formuesskatten særlig utover gründere og andre norske bedriftseiere, ved at de må ta ut utbytte fra selskapene for å betale formueskatt. I tillegg er det stor forskjell mellom å ha aksjer i et børsnotert og et ikke-børsnotert selskap. For at formuesskatten skal fungere optimalt, må også exit-skatten være effektiv, men en bindende forhåndsuttalelse fra 2023 viser at heller ikke det er tilfelle.

I del 3 kommer det flere forslag til løsninger på problemene som blir påpekt i del 2. Både alternativer hvor formuesskatten blir, men forbedres, og løsninger hvor formuesskatten blir fjernet og erstattet med alternativer som foreslås. Hvor formuesskatten fjernes foreslår vi at man innfører arveavgift og en “trinnskatt” på utbytte, å øke selskapsskatten, eller implementere OECDs anbefaling om å innføre arveavgift og øke eiendomsskatten.1 Dersom man heller vil beholde formuesskatten foreslår vi at man skatter av den faktiske avkastningen på formuen, eller at man betaler formuesskatt på en helt ny måte, hvor verdsettelsen skal være helt rettferdig og skatten ikke skal basere seg på rabatter. Til slutt ender man opp med en skatt som baserer seg på en promille av verdiene og insentivordninger holder verdsettingen korrekt.