FRADRAGSRETT FOR INNGÅENDE MERVERDIAVGIFT MED ET EU-RETTSLIG PERSPEKTIV

Abstract

Temaet er fradragsrett for inngående merverdiavgift i Norge, sett fra et EU-rettslig perspektiv. Selv om skatt og avgift er unntatt EØS-avtalen, vises det til at det norske merverdiavgiftssystemet er basert på EUs merverdiavgiftssystem, og systemene har derfor flere likheter.

Dermed er det interessant å undersøke bakgrunnen for den tilnærmingen som norsk rett og EU-domstolen har ved tolkning av de formelle vilkårene for fradragsrett for inngående merverdiavgift i tilfeller av formfeil på bilag. Vi ser også på hvordan lignende formfeil som normalt avskjærer fradragsrett etter norsk rett, ikke nødvendigvis fører til det samme ut ifra EU-domstolens anvendelse av “substans over form”-konseptet. I vurderingen av formfeil tas det hensyn til den økonomiske og den forretningsmessige virkeligheten fremfor den formelle formen. Norsk rett vektlegger tradisjonelt i større grad den formelle reguleringen. Temaet er dermed et område som det er prinsipielt viktig å belyse innen merverdiavgiftsretten. Ved å kartlegge gjeldende dokumentasjonskrav og undersøke tidligere rettsavgjørelser fra Norge og EU, tydeliggjøres bakgrunnen til de forskjellige tilnærmingene til reglene og hvilke konsekvenser dette har for skatteytere som har et komplekst regelverk å forholde seg til.

Merverdiavgiftsrett er et stadig aktuelt tema for skatteytere, rådgivere, jurister og andre interessenter, samtidig som det foreligger mindre grad forskning og litteratur om merverdiavgiftsrettslige spørsmål, sammenlignet med skatterett i Norge. Det pekes derfor på at det er et behov for mer transparens, tydeliggjøring av hvilken plass EU-rett har i det norske rettskildebildet i avgiftsspørsmål, samt økt kunnskap om merverdiavgiftssystemet hos rettsanvendere, for å forebygge unødvendige kostnader for både staten og næringsdrivende. En anvendelse av “substans over form”-prinsippet ved formfeil kan tilrettelegge for at fradragsretten i større grad kan bidra til å oppfylle sitt formål - sikre at merverdiavgift i størst mulig grad er en kostnad på forbruk, og ikke en kostnad for den næringsdrivende.