Blir vi bedre sammen?

Abstract

Forskning viser at samhold, det vil si hvor enhetlig en gruppe fungerer, kan antas å gi bedre prestasjoner. På et generelt plan antas en sterk opplevelse av samhold å bidra til bedre kommunikasjon mellom gruppens medlemmer, som i sin tur antas å bidra til større grad av deltakelse og økt grad av aksept for mål, oppgaver og rolle i et samarbeid. På gruppenivå synes sammenhengen være sterkest mellom sosialt samhold og gruppens prestasjoner, mens det på individnivå synes å være sterkest sammenheng mellom oppgavesamhold og prestasjoner. Samhold er imidlertid et komplekst fenomen, prestasjoner likeså, og begge begrepene preges fortsatt av mangel på enhetlige definisjoner. En rekke forhold virker inn på begge fenomener, og det kan være vanskelig å isolere noen form for kausalitet. Sammenhengen mellom de to er heller ikke entydig. Samhold kan svekke prestasjoner, om det f.eks. fører til «lock-in» og lite kreativitet. Samhold kan gi bedre prestasjoner, men det kan like gjerne være at gruppens prestasjoner bidrar til bedre samhold. Samhold kan også gi andre effekter, som igjen kan ha betydning for prestasjoner. Enkelte vil gå så langt som å si at de to fenomenene predikeres av ulike variabler og slik sett ikke er sammenlignbare som fenomener. Denne oppgaven har like fullt som mål å undersøke betydningen av gruppesamhold for prestasjoner, og har slik sett en smal inngang til hva som skal til for å fremme prestasjoner i videre forstand. Vi har ikke et mål om å forløse det konseptuelle mangfoldet som preger de to fenomenene eller forholdet mellom dem. Vi har tvert imot valgt å dypdykke i forholdet mellom de to fenomenene i et case som kjennetegnes av en viss grad av kompleksitet, slik at hypotesen testes i en kontekst der relasjonelle faktorer kan tenkes å ha en reell betydning for utfallet av arbeidsprosesser. Samtidig har vi valgt å ta høyde for noen av de mest prekære uavhengige variablene som kan tenkes å virke inn på dynamikken mellom samhold og prestasjoner. Det betyr at vi har valgt å integrere variabler som ekstrarolleatferd og oppgaveavhengighet i vårt teoretiske design.