Jens Stoltenberg: Den dydige reven fra Norge
Abstract
I 2014 gikk Jens Stoltenberg ut av norsk politikk for å ta på seg oppgaven som generalsekretær for Nato. Han er i dag den nest lengst sittende generalsekretæren i alliansens historie. Vi har i denne prosjektoppgaven sett på hvilke personlige og politiske erfaringer som har vært med å utvikle Jens Stoltenbergs ferdigheter for å lykkes i Nato. Vi utforsker Stoltenbergs ferdigheter gjennom brillene til to ulike filosofiske retninger; Aristoteles dydsetikk og Machiavellis realpolitikk. Vi finner at Stoltenberg fra sin tid i norsk politikk både prøver og feiler, og at han i denne perioden utvikler ferdigheter som en klok, modig og rettferdig leder – i tråd med Aristoteles dydsetikk. Hans søken mot et felles beste har bidratt til å gi ham troverdighet og gjennomslag i møte med Natos statsledere. Samtidig har Stoltenberg, etter å ha utkjempet en rekke politiske kamper både internt i Arbeiderpartiet, i samarbeidsregjering, i opposisjon og med andre samfunnsaktører, utviklet en dyp forståelse for hvordan verden egentlig fungerer. I tråd med Machiavellis realpolitiske tankegods har Stoltenberg spilt spillet og brukt både makt og kløkt for å få gjennomslag. Som Nato-sjef har det vært avgjørende for Stoltenberg å forstå maktkampene og utnytte handlingsrommet han har som generalsekretær. Dette ble særlig tydelig i Stoltenbergs håndtering av president Donald Trump da han truet med å trekke USA ut av Nato. Stoltenberg tok i bruk en rekke smarte, slu og til dels utspekulerte metoder for å snu presidenten. Vi konkluderer med at Stoltenbergs balanse mellom Aristoteles dyder og Machiavellis virtu har vært oppskriften til hans suksess i Nato.
Description
Executive Master of Management i Ledelse, makt og mening fra Handelshøyskolen BI, 2024