Kan medarbeideres digitale tankesett påvirke om organisasjoner lykkes med kunstig intelligens

Abstract

Hensikten med denne prosjektoppgaven er å utforske hvordan ny teknologi oppfattes av medarbeidere på arbeidsplasser i Norge, i det som blir omtalt som anvendelsestiden for kunstig intelligens (Seres, 2024). Oppgaven tar sikte på å undersøke hvordan relevansen av generativ kunstig intelligens, målt ved dens brukervennlighet og nytteverdi, påvirker medarbeideres indre motivasjon, endringsvillighet og subjektive mestringstro. I en nylig studie av lederes digitale tankesett, presenteres funn som viser at ledere med et åpent tankesett er positive bidragsytere til suksessfulle teknologiske endringer på arbeidsplassen (Solberg et al., 2024). På bakgrunn av denne forskningen, har vi valgt å undersøke om oppfattelsen av kunstig intelligens påvirkes av medarbeideres digitale tankesett. I en spørreundersøkelse av totalt 307 respondenter fra et bredt spekter av organisasjoner i Norge, observerte vi en positiv og direkte sammenheng mellom relevansen av henholdsvis kunstig intelligens og medarbeideres indre motivasjon, endringsvillighet og subjektive mestringstro. Våre funn viser videre at åpent digitalt tankesett modererer forholdet mellom relevansen av kunstig intelligens og indre motivasjon i positiv retning. Et fastlåst digitalt tankesett har ingen moderasjonseffekt. Et spennende funn viser at medarbeidere med lav grad av åpent digitalt tankesett kan oppleve økt indre motivasjon dersom kunstig intelligens anses som nyttig og brukervennlig. Derimot har åpent digitalt tankesett ingen moderasjonseffekt på forholdet mellom relevansen av kunstig intelligens og endringsvillighet eller subjektiv mestringstro. På bakgrunn av dette, vil det være nyttig for organisasjoner å fokusere på utvikling av medarbeidere med lav grad av åpent digitalt tankesett, og deres potensiale til å støtte kolleger med et fastlåst digitalt tankesett.