Evaluering av Taylor-regelen som styringsrente: En analyse av Norges pengepolitikk 2001-2022

Abstract

I løpet av de siste tiårene har Norge opplevd betydelige økonomiske svingninger med perioder av både vekst og nedgang. Pengepolitikken har spilt en avgjørende rolle i å sikre økonomisk stabilitet, hvor styringsrenten er et sentralt virkemiddel. I 1993 introduserte John B. Taylor en systematisk tilnærming til rentesettingen, kjent som Taylor-regelen. Denne oppgaven undersøker om Taylor-regelen kunne vært et optimalt rentesettingsverktøy for Norges Bank i perioden 2001-2022.

Vi formulerte problemstillingen som: “Kunne en anvendelse av Taylor-regelen vært i samsvar med Norges Banks pengepolitikk i perioden 2001-2022? Hva forklarer eventuelle avvik?” For å besvare dette, benyttet vi kvartalsvise data fra 2001 til 2022 hentet fra Statistisk sentralbyrå, Norges Bank og FRED. Vi utførte regresjonsanalyser for å teste sammenhengen mellom den estimerte Taylor-rente og Norges Banks styringsrente.

I oppgaven har vi benyttet makroøkonomisk teori og metode, samt forskningsartikler som undersøker om Taylor-regelen kan regnes som et optimalt rentesettingsverktøy. På bakgrunn av analysen vil vi undersøke om en streng anvendelse av pengepolitiske regler, som Taylor-regelen, vil føre til optimal pengepolitikk. For å utføre analysen benytter vi oss av Microsoft Excel og STATA, og drøfter resultatene ut fra makroøkonomisk teori.