Hvordan påvirker hensynet til sysselsetting og lønnsomhet fiskerienes samfunnsbidrag, og er de forenlige?

Abstract

I denne bacheloroppgaven undersøker vi hvordan hensynene til sysselsetting og lønnsomhet påvirker fiskerienes samfunnsbidrag. Vi anvender en lineær programmeringsmodell til å beregne lønnsomheten i form av ressursrente for en rekke ulike forutsetninger. Videre diskuterer vi resultatene og implikasjonene de gir med hensyn til oppgavens problemstilling. Innenfor samme emne foreligger det en mengde tidligere forskning og empiri, og vi benytter avslutningsvis dette som grunnlag for sammenligning mot våre egne resultater og slutninger.

Vi starter med å introdusere oppgavens problemstilling og avgrensning, før vi presenterer et historisk overblikk over fiskerienes utvikling og redegjør for dagens system. To typiske ytterpunkt i dagens ordskifte er at fiskerienes oppgave enten er høyest mulig lønnsomhet eller flest antall “lys i husan”. Det teoretiske bakteppet for denne diskusjonen er i vår oppgave rekken av forarbeider, utredninger og lovtekster som legger føringen for den moderne fiskeflåtens forvaltning. Konseptet om ressursrenten legger videre grunnlaget for valg av metode.

I metodedelen presenteres sentrale begreper innen forskning med hensyn til vårt arbeid. Vi forklarer vår fremgangsmåte og begrunner våre metodiske valg. Datagrunnlaget for modellen gjennomgås og modellens variabler, begrensninger og de to benyttede strukturene legges frem i detalj. Resultatene innledes av den realiserte ressursrenten for 2022 i henhold til vår modell, kontra lønnsomhets-undersøkelsens tall direkte. Vi finner at den realiserte ressursrenten fra vår modell ender på 2,72 milliarder norske kroner, og samtidig gir en tilfredsstillende tilnærming gitt sine begrensninger. De videre optimaliseringene viser et stort potensial for økt ressursrente og tegner et bilde av en stadig overkapasitet.

I tråd med tidligere empiri finner vi at de største fartøyene favoriseres når ressursrenten skal optimeres. I tillegg viser kjøringene med justert flåtestruktur at en kan bevare dagens variasjon og likevel doble ressursrenten, men på bekostning av sysselsettingen. På bakgrunn av vårt eget arbeid, den tidligere empirien og utviklingen til nå, konkluderer vi med at flåtens formål om en samfunnsøkonomisk lønnsom næring som samtidig bidrar til å sikre sysselsetting i kystsamfunnene, er forenlige.