Innbetalt kapital og forholdet til fritaksmetoden

Abstract

Oppgaven forsøker å belyse ulike svakheter med aksjonærmodellen ved bruk av skatteposisjonen innbetalt kapital kombinert med fritaksmetoden. I den forbindelse ses det særlig på hvordan en kan etablere innbetalt kapital ved bruk av tingsinnskudd og kapitalforhøyelse med konvertering av fordring til aksjekapital, særlig fordringer oppstått ved utdeling av utbytte/konsernbidrag. Det ses også nærmere på videreføringen av skatteposisjonen innbetalt kapital, herunder rekkevidden av aksje-for-aksje-prinsippet, om en videreføring kun gjelder innenfor samme virksomhet og hvorvidt en videreføring kan gå fra selskapssektor til personlig aksjonær. Videre ses det på utdelingen av innbetalt kapital, særlig klassifiseringen av utdelingen og justering av aksjens inngangsverdi. Som en naturlig forlengelse av oppgaven ses det også på gjennomskjæringsregelverket og hvorvidt det er gjeldende for skatteposisjonen innbetalt kapital, og spesielt på nyere tingrettsdommer som Resid Invest-saken fra 2019 og Stordalen-saken fra 2024. Gjennomgående i oppgaven bemerkes det hvor det burde vært gjort endringer for å tette hull i regelverket sett opp imot fritaksmetoden, og avslutningsvis gis det nærmere forslag til regelendringer.