| dc.description.abstract | Tyrion Lannister er en av hovedkarakterene i den populære TV-serien Game of Thrones. Han er en kompleks, nyansert og fascinerende karakter, og av flere årsaker en svært interessant skikkelse å studere når det gjelder ledelse. Han gjennomgår også en omfattende og inspirerende utvikling i serien.
Hovedproblemstillingen i oppgaven søker å forklare Tyrions fremgang som maktutøver i serien. Denne besvares gjennom tre underproblemstillinger, som drøftes ved hjelp av sirkelvandringer i tråd med hermeneutisk analyse.
Nietzsches vilje til makt bidrar med å ramme inn de ulike stadiene i Tyrions utvikling, som er en kontinuerlig reise mot selvoverskridelse. Etter en krevende oppvekst lykkes han med å overvinne motgang og hindringer, blant annet ved hjelp av intellekt og selvinnsikt. Etter hvert kommer hans strategiske evner til uttrykk, og han involveres i intriger og maktspill i stadig større grad.
Retorikk benyttes for å undersøke om Tyrions troverdighet kan forklares av hans ethos. Han har i utgangspunktet relativt lav troverdighet i flere relasjoner, men lykkes gjennomgående med å styrke denne ved hjelp av påvirkning gjennom fronesis, arete og eunoia. Dette hjelper han med å sikre nødvendig påvirkningskraft.
Machiavellis pragmatiske tilnærming til ledelse bidrar til å avklare at Tyrion til en viss grad er en machiavellisk taktiker. Han virker å ha alle nødvendige forutsetninger til dette, og fremviser flere ganger en evne til å lese og bevege seg i maktens landskap. Samtidig mislykkes han likevel i enkelte tilfeller av ulike grunner.
Samlet sett er Tyrion Lannister en kompleks og nyansert karakter som i stor grad lykkes med å utnytte sine mellommenneskelige ferdigheter, sitt intellekt, sine retoriske evner og sine strategiske ferdigheter til å stige til maktens høyder i det utfordrende politiske landskapet i Game of Thrones. | en_US |
