Oppleves all involvering som involvering?; Betydningen av mellomlederes opplevelse av involvering i endringsprosesser

Abstract

Temaet for denne studien er mellomlederes opplevelse av involvering i endringsprosesser og om typen involvering er av betydning for endringsprosessen. Studien undersøker mellomlederes opplevelse av å være operativt, men ikke strategisk involvert i en endringsprosess, og hvordan denne opplevelsen har påvirket gjennomføringen og utfallet av en endringsprosess. Caset vi har valgt er to rørleggerfirma på Innlandet som fusjonerte høsten 2023.

For å besvare problemstillingen «Hvilken betydning har mellomlederes opplevelse av involvering for en endringsprosess?» har vi benyttet en kvalitativ tilnærming, der vi intervjuet åtte mellomledere fra casebedriften for å utforske deres opplevelse av involvering i endringsprosessen. Videre har vi gjennom våre funn identifisert betydningen av deres opplevelse for endringsprosessen. Vi identifiserte tre hovedområder hvor mellomleders opplevelse av involvering er av avgjørende betydning for en endringsprosess: opplevelse av innsikt og informasjon, opplevelse av eierskap og ansvarsfølelse og opplevelse av trygghet rundt medarbeidernes situasjon. Studien viser at operativ involvering ikke kan erstatte strategisk involvering av mellomledere på disse områdene. Manglende strategisk involvering førte til et implementerings-gap, grunnet manglende innsikt, ansvarsfølelse og eierskap hos mellomlederne. Tilsvarende førte manglende anerkjennelse og delaktighet til stor grad av manglende engasjement og til dels motstand hos mellomlederne. Strategisk involvering var også av avgjørende betydning når det gjaldt sensemaking overfor medarbeiderne. I mangelen på strategisk involvering ble mellomlederne like utrygge på medarbeidernes fremtid som de selv var, hvilket førte til frustrasjon, distansering og uro. Dette resulterte i at flere medarbeidere valgte å avslutte sitt arbeidsforhold i bedriften.

Operativ involvering alene er ikke nok til at mellomlederne kan komme i posisjon til å bidra til en vellykket endringsprosess. Mangelen på strategisk involvering har ført til manglende innsikt, eierskap og ansvarsfølelse, og vanskeliggjort sensemaking-arbeidet. Til tross for at det er forsket mye på mellomlederes rolle i endringsprosesser, har tematikken om hvordan deres opplevelse av involvering kan påvirke gjennomføringen og utfallet av endringsprosess vært mer implisitt enn eksplisitt omtalt i litteraturen. Vår studie tilfører således ny kunnskap om dette temaet.