Boliginvestering i Oslo vs. Leie med investering i OSEAX

Abstract

Denne oppgaven undersøker hvordan økonomiske variabler påvirker boligprisene i Oslo. Videre sammenligner vi lønnsomheten ved å eie bolig kontra å leie bolig og investere i aksjemarkedet i perioden 2003 til 2023. Vi presenterer relevante økonomiske teorier som gir innsikt i investeringsstrategier, samt diskturer også tidligere forskning som har analysert boligpriser og økonomiske variabler. Oppgaven er todelt for å gi en grundig analyse av både makroøkonomiske påvirkninger og lønnsomhet for de to individuelle investeringene.

I første del av oppgaven presenteres markedsanalysen, hvor vi bruker en regresjonsmodell for å analysere hvordan variabler som rente, inntekt, arbeidsledighet, nybygg og forventinger påvirker boligprisene i Oslo. Vi tester modellen for stasjonæritet, autokorrelasjon og heteroskedastisitet. Resultatene viser at disse variablene har signifikante effekter på boligprisene. Regresjonsanalysen indikerer at boligprisene i Oslo er moderat overpriset. Denne moderate overprisingen antyder imidlertid at markedet ikke nødvendigvis er i en bobletilstand, men heller opplever normale markedsvariasjoner.

andre del av oppgaven gjennomføres en lønnsomhetsanalyse, hvor vi sammenligner avkastningen ved å eie bolig kontra å leie bolig og investere i aksjemarkedet. Analysen dekker perioden fra 2002 til 2023 og vurderer kostnadene og de økonomiske fordelene ved begge investeringsstrategiene. Funnene viser at boliginvesteringer har gitt høyere avkastning i den analyserte perioden, hovedsakelig grunnet skattefordeler, muligheten for belåning, og relativt lavere bokostnader totalt sett. Aksjemarkedet har også gitt gode avkastningsmuligheter, men med høyere volatilitet og risiko.

Basert på våre funn, anbefaler vi at investorer vurderer sine personlige mål, risikotoleransen, økonomiske fleksibilitet og markedssituasjon før de tar beslutningen om å leie eller eie bolig. For investorer som vurderer aksjemarkedet, kan diversifisering være en strategi for å håndtere usystematisk risiko.

Til slutt understreker vi behovet for videre forskning som inkluderer lengre tidsperioder og flere variabler for å få en mer nøyaktig vurdering.