| dc.description.abstract | Det grønne skiftet er mer aktuelt enn noen gang, som et resultat av global
oppvarming, som igjen nesten alle verdens forskere er enige om skyldes
menneskers klimagassutslipp. Temperaturen på kloden stiger, havet stiger og blir
surere, isen smelter, mer variert nedbør og mer ekstremvær er noen av
symptomene som blir trukket frem i den siste klimarapporten fra FN (FNsambandet,
2023). Klimaet endrer seg på bakgrunn av at det slippes ut mer
drivhusgass i atmosfæren enn det som er naturlig. Et eksempel på en drivhusgass
er karbondioksid, kjent som CO2. Disse utslippene skyldes som ovennevnt oss
mennesker og da spesielt våre vanligste energikilder, som gass, kull og olje.
På bakgrunn av denne situasjonen, ble det i 2016 avtalt at 194 av verdens land
sluttet seg til Parisavtalen. Avtalen går ut på at alle land er forpliktet til å begrense
klimaendringene. For å oppnå dette skulle alle landene lage en nasjonal plan for
hvordan de skal kutte i klimagassutslipp. Norges nasjonale plan kalles "det grønne
skiftet" og handler om hvordan Norge skal bli et lavutslippsland innen år 2050.
For å klare dette må det skje en omstilling i alle samfunnets sektorer hvor vekst og
utvikling skjer innenfor tålegrensene til naturen. Det grønne skiftet vil i praksis si
at det må skje en overgang til produkter og tjenester som minimerer de negative
konsekvensene for klima og miljø, sammenlignet med i dag (Regjeringen, 2021). | en_US |
