Utredning av det norske skattesystemet med fokus på formuesskatt
Abstract
Denne bacheloroppgaven tar for seg ulike egenskaper og kjennetegn ved det norske skattesystemet, hvor vi går inn på ulike effektivitetstap og formuesbeskatning. Oppgaven starter med en grundig gjennomgang av det norske skattesystemet på generell basis, hvor vi går inn på hvordan skatter og avgifter er med på å finansiere ulike offentlige tjenester som helse, utdanning og infrastruktur. Det identifiseres fire hovedformål med skatter, og det norske skattesystemet er bygget på prinsippet om at alle skal betale skatt i henhold til evne, og motta støtte når det er nødvendig. Dette sikrer økonomisk utjevning under fordelingshensyn, som er et av de fire hovedformålene med skatt.
Videre i oppgaven går vi inn på hvordan effektivitetstap oppstår som følge av at staten innfører skatter og avgifter på ulike varer og tjenester. Samfunnsøkonomiske effektivitetstap, også kalt dødvektstap, refererer til den økonomiske kostnaden som oppstår når en forstyrrer markedets naturlige likevekt med å pålegge avgifter eller skatter. Dette oppstår på grunn av ineffektiv ressursutnyttelse når prisene ikke reflekterer kostnadene ved produserte varer og tjenester. Her benytter vi ulik teori og fremstiller effektivtetstapene grafisk.
Formuesskatten er en omdiskutert skatteform, mye grunnet dens innvirkning på både privatøkonomi og næringsliv. Vi tar i denne delen utgangspunkt i rapporten “Et helhetlig skattesystem” fra Norges offentlige utredninger og trekker inn relevante artikler underveis. Norge er et av få land som fortsatt opererer med denne skatteformen, og formuesskatten bidrar til å redusere ulikheter ved å beskatte personer med høy formue. Vi går igjennom ulike egenskaper ved formuesskatten, der både positive og negative sider trekkes frem. På den ene siden brukes formuesskatten som et sentralt verktøy for omfordeling og det offentliges behov for inntekter, mens på den andre siden kan den føre til likviditetsproblemer, utflytting og påvirke sparing negativt.
Avslutningsvis ser vi på erstatninger til formuesskatten, hvor arveavgiften og Pigou-skatter vurderes som alternativer. Selv om arveavgiften ble avskaffet i 2014, foreslår både NOUs utvalg og OECD den som en mer rettferdig og presis erstatning. Vi trekker i tillegg inn Pigou-skatter, som miljøavgifter, for å redusere negative eksternaliteter, samtidig som skatteinntektene opprettholdes.
Description
Bacheloroppgave i Økonomi og administrasjon med regnskapsutdanning fra Handelshøyskolen BI, 2024