| dc.description.abstract | Lovfesting av regler for utflyttingsskatt er et ganske nytt fenomen i norsk skatterett. Noe av bakgrunnen for at det var nødvendig å innføre en utflyttingsskatt av selskaper var for at staten selskapet flytter fra skulle ha mulighet til å beskatte verdistigning og inntekter som er innvunnet (ikke tidfestet), men opparbeidet i staten i perioden før utflyttingen skjedde. Utgangspunktet var at utflytting utløste en generell og formalistisk utflyttingsskatt. Utviklingen av regler for SE-selskaper gjorde at det i 2007 ble innført hjemmel i sktl. § 10-71 for skattemyndighetene til å foreta likvidasjonsbeskatning også ved utflytting av SE og SCE-selskaper, selv om det ikke skjedde et selskapsrettslig opphør. Hjemmelen ble gjort generell for alle selskaper hjemmehørende i Norge, jf. sktl. § 2-2 (1), fra og med 1. januar 2008 og var en ny måte å fordele beskatningen mellom de ulike statene. EFTA-domstolens dom i Arcade Drilling (E-15/11) talte imidlertid for at en slik skattlegging var i strid med EØS-avtalen. Bestemmelsen ble som følger av dette endret i 2011 slik at anvendelsesområdet ble begrenset til de tilfellene hvor selskapet etter flyttingen blir hjemmehørende i land utenfor EØS eller i lavskatteland i EØS, og hvor selskapet ikke er reelt etablert og driver reelle økonomisk virksomhet, jf. bestemmelsens annet ledd. I forbindelse med denne lovendringen i 2011 fremkom det i forarbeidene at utflytting til EØS-stater i alle tilfeller i det vesentlige skulle behandles likt. Danmark har i dag tilsvarende lovgiving som Norge på området. I likhet med tidligere er det fremdeles spørsmål om hva som skal til for at en selskap, eller deler av det, anses flyttet. Hvilke følger det får for selskapet med tanke på om det utløser skatteplikt og hvordan en kan unngå at rettsregler har for stor inngripen i hvordan en selskapsrettslig velger å organisere seg. Det er også spørsmål om hva som skjer i etterkant av at et selskap flytter, ved en senere realisasjon. Spørsmålene var sentrale ved innføringen av bestemmelsen i sktl. § 10-71 og de er fremdeles sentrale. Fokuset per tid er imidlertid mer på hensynet til å på en effektiv måte ivareta og fordele skatteprovenyet mellom statene, fremfor at det skjer en omgåelse av skattereglene ved flytting av selskaper over landegrensene, slik det var tidligere. | en_US |
