Empiriske egenskaper ved finansielle nøkkeltall

Abstract

Analyser av foretaks finansielle stilling og inntjening skjer som regel ved hjelp av finansielle nøkkeltall som tallfester lønnsomhet, likviditet og soliditet. I denne artikkelen viser jeg først hvordan noen nøkkeltall i hver av disse tre kategoriene, beregnet på grunnlag av årsregnskapene til norske aksjeselskaper (dvs. ikke børsnoterte foretak), utvikler seg over tid. Jeg viser at mål på lønnsomhet (total- og egenkapitalrentabiliteten) og soliditet (målt ved leverage, som er forholdet mellom sum eiendeler og sum egenkapital) går mot gjennomsnittsverdiene for økonomien som helhet. Det er som forventet siden det finnes teorier for avkastningskrav og optimal kapitalstruktur, og konkurransen vil drive forholdstallene mot de teoretiske verdiene. Forholdstall som mangler et teoretisk fundament for hvor optimum er (som likviditetsgrad 1 og totalkapitalens omløpshastighet), viser ikke samme tendens til å gå mot gjennomsnittet. Bransjeforskjeller er det andre hovedtemaet i artikkelen. Det er mange eksempler på at normtall for hva som skal til for at lønnsomheten eller likviditeten er tilfredsstillende eller god, blir fastsatt uten å ta hensyn til bransjeforskjeller. Det best kjente kravet er at likviditetsgrad 1 bør være større enn 2, et krav som ble fastsatt for over 100 år siden. Jeg dokumenterer store bransjeforskjeller i gjennomsnittsverdier og medianverdier for nøkkeltallene, og viser at generelle krav til hva normtall bør være, kan være lite relevante.