Innovasjonspartnerskap - En alternativ anskaffelsesprosedyre for innovative offentlige anskaffelser, med særlig fokus på anskaffelser innenfor helse- og omsorgssektoren

Abstract

Regjeringens mål er å ha en innovativ og effektiv offentlig sektor.1 I årene som kommer vil Norge møte store samfunnsutfordringer.2 Dette gjelder særlig innenfor helse- og omsorgssektoren, hvor antall eldre vil øke samtidig som andelen yrkesaktive reduseres.3 For å møte disse utfordringene må helse- og omsorgssektoren ha økt fokus på innovasjon, ved blant annet å ta i bruk innovative offentlige anskaffelser i større grad.4 Anskaffelsesregelverket legger opp til at oppdragsgiver kan benytte flere ulike anskaffelsesprosedyrer ved offentlige anskaffelser. Én av disse prosedyrene er innovasjonspartnerskap, som er tema for denne masteroppgaven. Innovasjonspartnerskap ble innført i det norske anskaffelsesregelverket med virkning fra 1. januar 2017. Formålet med innovasjonspartnerskap er å skape økt innovasjon i offentlig sektor, ved å blant annet styrke samarbeidet mellom offentlige og private aktører. Dette kan bidra til økt verdiskapning i samfunnet, ved at det utvikles nye, bedre og mer kostnadseffektive og miljøvennlige løsninger. 5 I tillegg skal innovasjonspartnerskap bidra til at offentlige oppdragsgivere får større fleksibilitet ved at utvikling av innovative løsninger og kjøp kombineres i én og samme kontrakt.6 For å undersøke oppgavens problemstilling; «Hvordan definere behovsbeskrivelse og tildelingskriterier når innovativ løsning er ukjent for oppdragsgiver», har jeg for det første benyttet juridisk metode for å tolke og analysere relevante rettsregler. I tillegg har jeg benyttet samfunnsvitenskapelig metode for å fremskaffe informasjon om hvordan aktørene tenker og går frem innenfor de rammer som følger av gjeldende rett. Jeg har benyttet kvalitativ forskningsmetode i form av semistrukturerte intervjuer, hvor intervjuobjektene har vært nøkkelpersoner på både oppdragsgiversiden og leverandørsiden. Oppgaven omhandler fire ulike innovasjonspartnerskapsprosjekter i helse- og omsorgssektoren, som er prosjektene til Stavanger kommune, Sykehuset Østfold og St. Olavs hospital. Av hensyn til at offentlige aktører bruker innbyggernes skattepenger og at beslutningen skal kunne etterprøves, er det viktig at behovsbeskrivelsen ved offentlige anskaffelser er tilstrekkelig klar og tydelig.7 Dette er også viktig for at leverandørene skal kunne tilpasse sine tilbud til oppdragsgivers behov og kravene som stilles til blant annet eksisterende infrastruktur og rammebetingelser. Dersom behovsbeskrivelsen er for generell og inneholder for lite informasjon, kan det bli vanskelig for leverandørene å levere konkurransedyktige tilbud. Kravet til klarhet kan imidlertid komme i konflikt med kravet til innovasjon når konkurranse om innovasjonspartnerskap benyttes.8 For at det skal kunne utvikles innovative løsninger, som er et krav for å benytte innovasjonspartnerskap, må oppdragsgiver derfor formidle sine behov som funksjonskrav og ikke som detaljkrav. Det vil si at behovsbeskrivelsen må være åpen, slik at det er mulig for leverandørene å oppfylle oppdragsgivers behov på flere ulike måter.9 Oppdragsgiver må derfor beskrive hvilke behov løsningen skal tilfredsstille fremfor å skissere en spesifikk løsning. Det som imidlertid kan være utfordrende er å finne en god balanse mellom oppdragsgivers behov og kravene som løsningen må oppfylle.10 Resultatene fra de empiriske funnene fra intervjuprosessen viser at innovasjonspartnerskap som anskaffelsesprosedyre, kan være utfordrende på enkelte punkter. Andre anskaffelsesprosedyrer kan derfor i enkelte tilfeller være bedre egnet og gi flere gevinster, enn konkurranse om innovasjonspartnerskap.