| dc.description.abstract | Formålet med oppgaven er å identifisere hvilke holdninger konsumentene har til
musikk skrevet av kunstig intelligens, hva som danner dem og om holdningene
varierer utifra hvordan musikken blir konsumert. Derav fikk vi problemstillingen:
"Hvilke holdninger har konsumentene ovenfor KI-laget musikk, og på
hvilke plattformer er de mest åpne for bruken av det?"
Basert på problemstillingen dannet vi 6 undersøkelsesspørsmål som vil besvare
hvilke holdninger konsumentene har, hva som ligger i grunn for dem og om
interesse innenfor musikk eller teknologi påvirker holdningen. Følelser er viktig
når man konsumerer underholdning, og skal gjøre seg opp en mening om
underholdningsproduktet. Det å etterligne stimulien av følelser vi får når vi
konsumerer musikk anses som en av de største utfordringene med KI-laget
musikk.
Gjennom dybdeintervjuer og blindtest ble seks deltakere stilt spørsmål som måler
holdninger til musikk og teknologi, samt tanker rundt KI-laget musikk. Tre av
respondentene er musikkinteresserte, to teknologiinteresserte og to hadde lav
interesse i begge. Felles for alle var at de stilte spørsmålstegn vedrørende
følelsesaspektet knyttet til KI-laget musikk. De trodde ikke det var mulig for en
datamaskin å lage musikk som vekket sterke følelser.
Av sammenhenger fra analyse av intervjuene ser vi at respondentene har en
generelt negativ holdning til KI-laget musikk. Med manglende kunnskap og
erfaring om temaet er det subjektiv norm som utgjør definisjonen av holdningen.
Likevel er de nysgjerrige på temaet, og fikk derav en trang til å lytte på det. De
mest teknologiinteresse er mer åpne for å ta i bruk KI-laget musikk, men alle
respondentene så bruksområder for det. Den negative holdningen er også
forankret i manglende relasjonsverdi. Ingen av respondentene tror man kan få en
like god relasjon til en maskin, siden den ikke har følelser eller erfaringer, og de
oppfatter den som lite kunstnerisk. Respondentene fikk en positiv endring i holdningen etter at de ble eksponert for
KI-laget musikk. 5 av 6 respondenter vil omtale KI-laget musikk mer positivt etter
eksponering, men behovet for å høre KI-laget musikk hadde forsvunnet hos 5 av
respondentene. Selv med positiv endring i holdning, var de fortsatt bestemt på at
det hadde begrenset bruksområde. De var enige om at det kan brukes i medier
hvor musikk ikke er i sentrum, herunder ble mediene dataspill, reklame, streaming
og musikk i butikker nevnt.
Til tross for at bare én respondent klarte å identifisere hva som var KI-laget
musikk og ikke i blindtesten, mente ingen at det var på nivå med menneskelaget
enda. Flere respondenter fikk også forestillinger og assosiasjoner under noen av
den KI-lagde musikken, til tross for at de i forkant ikke trodde det kunne gjøre
det. Vår oppfattelse er at respondentene opplever at KI-laget musikk har like god
evne til historiefortelling som menneskelaget musikk, men de kan ty til forsvar og
leve i en benektelse for at KI-laget musikk kan gjenskape følelsene og historiene
som kommer med menneskelaget musikk. Det kan komme av at respondentene
syns det er utfordrende å skape mening av KI-laget musikk. | en_US |
