Hvilken rente eller renter har sterkest innvirkning på valutakursen?

Abstract

Vår bacheloroppgave tar utgangspunkt i data som omhandler renter og valutakurser fra januar 1990 til desember 2019. I oppgaven har vi sett på hvilke renter som har sterkest innvirkning på valutakursen. Datasettet vårt er delt opp i to, der vi først ser på den norske dollarkursen avhengig av nivået på flere norske renter, og etterpå ser på den norsk-svenske valutakursen avhengig av rentedifferansen mellom Norge og Sverige på de samme rentene. Resultatene blir analysert på den måte at de først blir sammenlignet med relevant teori for å sjekke om det foreligger en sammenheng. Videre argumenterer vi for årsaker som vi mener kan stå bak de resultatene som kommer frem i regresjonene. Metodedelen av denne oppgaven tar først for seg de økonometriske kriteriene som må være til stede for at tidsserier skal kunne anvendes for regresjonsanalyse. Det blir gjort rede for hva stasjonæritet er samt kriteriene for at man skal kunne konkludere med at en tidsserie er stasjonær. Deretter følger en redegjørelse for ulike kilder til feiltolkning av regresjonsresultater samt hvordan man korrigerer for disse feilkildene. Vårt hovedfokus i denne oppgaven har vært å analysere hvorvidt ulike renter har en ulik innvirkning på valutakursen. Først legger vi frem økonometriske resultater med tilhørende tolkninger, for så å drøfte årsaker til funnene i regresjonsanalysen vår. Gjennom argumentasjon i lys av ulike teorier har vi til slutt kunnet konkludere med at endringer i statskasseveksler med løpetid opp til ett år har sterkest innvirkning på endringer i valutakursen.