| dc.description.abstract | Oppgaven tar for seg hvorfor det er færre kvinnelige entreprenører i forhold til
mannlige entreprenører. Stadig flere kvinner ønsker å starte sin egen bedrift, men
det er fortsatt færre kvinner enn menn som er entreprenør i Norge i dag. For hver
kvinne som har en god inntekt fra en virksomhet hun har etablert selv, er det ni
menn som er i samme posisjon. Målet med vår forskningsprosess er å finne ut
hvorfor disse forskjellene eksisterer og hvilke faktorer som påvirker kvinnelige
entreprenørers valg. De siste årene har det kommet en rekke holdningskampanjer
med hensikt å inspirere kvinner og rette fokus på hvordan kvinner blir behandlet
og til tider forskjellsbehandlet i næringslivet. Vårt andre mål med
forskningsprosessen er dermed å undersøke hvordan ulike holdningskampanjer og
sosiale bevegelser kan ha en betydning i utviklingen av kvinnelige gründere og
deres motivasjon for å starte som selvstendig næringsdrivende.
På bakgrunn av dette vil oppgaven forsøke å besvare følgende
problemstilling:
“Hvilken betydning kan ulike holdningskampanjer eller sosiale bevegelser ha i
utviklingen av kvinnelige gründere og deres motivasjon i forhold til å starte som
selvstendig næringsdrivende?”
For å kunne besvare den satte problemstilling på best mulig måte gjennomførte vi
en kvalitativ undersøkelse i form av fem intervjuer. Utvelgelsen av informanter
baserte seg på at de måtte være kvinnelig entreprenør.
Vi har transkribert intervjuene og informantene holdes anonyme.
Intervjuobjektene omtales med en påfølgende bokstav. Under den empiriske
tilnærmingen har vi delt inn etter emner på følgende måte:
• Emne 1: Entreprenøren
• Emne 2: Personlighet
• Emne 3: diskriminering
• Emne 4: Holdningskampanjer
• Emne5: Motivasjonsfaktorer
Under det teoretiske rammeverk har vi benyttet oss av nødvendig teori og forskning
for å legge grunnlaget for videre prosess i vår oppgave. Innledningsvis presenterer
vi teorier om entreprenørskap før vi videre ser på kvinner i entreprenørskap, samt
faktorer på forskjellene vi har blant kjønn. Deretter ser vi nærmere på
holdningskampanjer med hovedfokus på #metoo, #huninvesterer og
#hunspanderer, for å undersøke om disse kampanjene har hatt eller har en betydning
i utviklingen av kvinners motivasjon for å bli selvstendig næringsdrivende. Det
teoretiske rammeverk og innsamlet data danner grunnlaget for påfølgende analyse
og konklusjon. Vi konkluderer i denne oppgaven med at holdningskampanjer er
mest effektive på kort sikt og at holdningskampanjer kan bidra til å øke kvinners
motivasjon til å ta steget for å bli gründer. Vi konkluderer også med at avsender,
formål og fokus på holdningskampanjene er avgjørende for deres effekt i det
kvinnelige gründermiljøet. | en_US |
