dc.description.abstract | Ved utarbeidelse av denne oppgaven har vi sett at det i mange tilfeller er umulig å
skille mellom korttidsutleie og langtidsutleie, og at begge formene for utleie kan
utløse avgiftsplikt etter reglene i Mval.§5-5. Det kan heller ikke sies at det har
noen sammenheng om hvilken markedsføringskanal som er benyttet for å
annonsere utleieobjektet, selv om man i hovedsak henvender seg til turistmarkedet
ved å markedsføre utleieobjektet på delingsøkonomiplattformen til Airbnb. For å
avklare om en utleie er avgiftspliktig eller unntatt fra avgiftsplikt må man se på de
faktiske forholdene, nemlig hva formålet med utleien er. Hvis leieforholdet er til
ferieformål blir utleier avgiftspliktig, forutsatt at den nedre grensen for
avgiftsplikt er oppfylt, mens er leieforholdet til et boligformål er utleier unntatt fra
avgiftsplikt.
Vi har analysert om delingsøkonomiforetaket Airbnb er en formidler eller en
utleier, ved å se på de ulike typene av utleiere og formidlere, samtidig som vi har
sammenlignet de med Uber som driver delingsøkonomiforetak innen for
persontransport. Siden Airbnb er å anse som en formidler vil avgiftsplikten
avhenge av om utleier er næringsdrivende eller driver en ikke-økonomisk
virksomhet, og vi har derfor sett på næringsbegrepet i merverdiavgiftsrettens
forstand. For å se på hvilke krav som må være oppfylt for at en privatperson eller
næringsdrivende skal bli merverdiavgiftspliktig.
Det viser seg at det norske regelverket for utleie av fast eiendom, og da spesielt
rettet mot ferieformål er mer likt det svenske regelverket, enn det danske. Hvis
man ser på de svenske reglene, så har de klarere regler for hvilke krav som må
være oppfylt for at avgiftsplikten skal tre inn, mens de danske reglene er mye
strengere enn de norske. Siden privat personer må fraskrive seg bruksretten på
feriebolig ved utleie, samtidig som fradragsretten sjeldent slår ut, slik at det er
nesten umulig å få fradrag for merverdiavgiftskostnader som er knyttet til
avgiftspliktig utleie. | nb_NO |