| dc.description.abstract | Denne oppgaven ser på forholdet mellom risiko og avkastning for alle aksjer
notert på Oslo Børs mellom januar 2005 og desember 2018. Forholdet blir
analysert ved bruk av kapitalverdimodellen, utledet av Sharpe (1964), Lintner
(1965) og Mossin (1966).
Vi begynner med å forklare hvordan en aksje blir priset. Videre forklarer vi
oppbygningen av kapitalverdimodellen. Dette begynner med de sentrale ideene fra
Markowitz (1952; 1959), nemlig diversifisering og porteføljeseleksjon. Deretter
forklarer viMarkowitz sin teori om risikoeffektive porteføljer og
minimumvarians-konseptet, som er antagelsen om at en rasjonell investor vil
maksimere avkastning og minimere standardavvik. Videre introduseres de
nødvendige forutsetningene for kapitalverdimodellen og Tobin (1958) sitt
tilskudd av en risikofri eiendel i porteføljeseleksjon. Modellen blir omgjort til å
måle risiko ved 𝛽�, som er en av de mest vanlige måtene å måle en enkeltaksje
eller porteføljes risiko. Den omgjorte modellen blir presentert som
verdipapirmarkedslinjen, og betraktes som en grafisk representasjon av
kapitalverdimodellen. Videre forklarer vi markedseffisiensteorien til Fama (1970)
og konseptet «random walk», som oppsummert sier at en investor ikke kan
systematisk slå markedet over tid. Avslutningsvis i teoridelen presenterer vi
tidligere studier av kapitalverdimodellen og studienes implikasjoner ettersom det
er disse studiene vi legger som grunnlag for våre analyser.
I metodedelen av oppgaven presenterer vi først datasettet som er benyttet i
analysen. Videre redegjør vi for de 954 estimeringene av betakoeffisienter, gjort
gjennom minste kvadraters metode-tidsserieanalyser. Videre presenteres Fama og
Macbeth (1973) sin to-stegs regresjon stegvis der vi redegjør for parameterne som
inngår i den endelige regresjonsligningen. Til slutt i metodedelen blir hypotesene
som testes ved en t-test, presentert.
I resultatdelen presenterer vi kun utvalgte testresultater fra de totalt 96 testene av
kapitalverdimodellen, grunnet resultatenes størrelsesomfang. De resterende
resultatene er å finne i vedlegg (1). Under arbeidets forløp diskuterte vi
muligheten for en korrelasjon mellom kapitalverdimodellens gyldighet og aksjenes likviditet på Oslo Børs. Det ble derfor fattet en beslutning om å gjøre de
samme testene på de mer omsatte selskapene inkludert i «Oslo Stock Exchange
Benchmark Index» (OBX).
Resultatene viser at modellen er mer presis for porteføljer enn for enkeltaksjer. Vi
ser en sammenheng mellom aksjens likviditet og modellens gyldighet da
resultatene for OBX samsvarer bedre med kapitalverdimodellens implikasjoner
enn for OSEAX (Oslo Stock Exchange All Share Index). Med andre ord er det
vanskeligere å forkaste modellen ved benyttelse av OBX-data. Resultatene viser
også en bedret gyldighet for modellen i nyere tid, da 12 av 15 signifikant positive
estimeringer av verdipapirmarkedslinjen har forekommet etter 2013. Vi ser og en
sammenheng mellom modellens gyldighet og kortsiktige perspektiver. 10 av 15
positivt estimerte forhold mellom risiko og avkastning er ved seksmånedlige
estimerings- og testperioder.
Resultatene fra analysene viser at 𝛽� trolig ikke er et tilfredsstillende mål på
relevant risiko alene. Parameteren SUMSQ er lagt til i regresjonsmodellen med
den hensikt å fange opp den variasjonen 𝛽� ikke fanger opp. Denne parameteren er
oftest signifikant under testene, der 35 av 92 tester konkluderer med at 𝛽� alene
ikke er et tilfredsstillende mål på risiko. Analysens funn utgjør derimot ikke et
tilfredsstillende grunnlag for å avkrefte kapitalverdimodellens gyldighet og
prediksjonsevne på Oslo Børs. Det er dog sterke antydninger til at modellens
gyldighet bør settes under tvil. | nb_NO |
