Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorWengefelt, Erik John Alexander
dc.contributor.authorSørlie, Julie Rebecca Vollrem
dc.date.accessioned2019-09-26T13:27:33Z
dc.date.available2019-09-26T13:27:33Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2619008
dc.descriptionBacheloroppgave i Markedsføring fra Handelshøyskolen BI, 2019nb_NO
dc.description.abstractForfatterne av dette studiet har analysert den økende bruken av personlig markedsføring og forbrukernes personvernsbekymring som en konsekvens av denne. Hensikten med oppgaven er å finne ut hvilken påvirkning den personlig markedsføringen har på personvernsbekymringen til forbruker på nett, og hvilke faktorer som bidrar til dette. Oppgaven består av en innledning, teori, metode, analyse, diskusjon og konklusjon. Problemstillingen vår er følgende: Hvilken påvirkning har personlig markedsføring på personvernsbekymringen til forbrukere på nett? Forskningen vår er basert på artiklene Ham (2017) og Awad & Krishnan (2006). Kildene ble benyttet i utviklingen av forskningsmodellen og senere våre hypoteser. Teoridelen er basert på disse, samt andre artikler for å skape et godt akademisk grunnlag for studiet. Flere teoretiske begreper ble utforsket som blant annet kunnskap om påvirkning, oppfattet risiko ved personlig markedsføring, oppfattet fordel ved personlig markedsføring, tidligere personvernsinvasjon, oppfattet grad av personifisering og annonseunngåelse. I metodedelen ble det gjennomført en kvantitativ spørreundersøkelse med et deskriptivt design, som senere ble vår kilde for datainnsamlingen. Datasettet ble bearbeidet og konvergent validitet ble testet ved å gjennomføre en faktoranalyse hvor Cronbachs alfa og ladningene ble testet. Vi valgte å se bort fra funnene i faktoranalysen og heller gå videre med enkelte variabler. Videre gjennomførte vi en korrelasjonsmatrise som påviste at den diskriminante validiteten var tilstede og at de uavhengige variablene ikke målet samme. I analysedelen ble det gjennomført en dummy regresjon for kategorivariablene for å kunne besvare antakelsen gjort i teoridelen. Videre ble det også gjennomført en regresjonsanalyse. Sammen ble kunnskap om påvirkning og oppfattet fordel av personlig markedsføring forkastet og kunne dermed ikke vise en sammenheng med personvernsbekymring. Funnene i analysedelen dannet grunnlaget for diskusjonsdelen, der mulige årsaker til resultatene ble vurdert og diskutert. I denne delen er det også rettet kritikk mot oppgaven. I konklusjonsdelen kunne vi fastslå at oppfattet risiko ved personlig markedsføring, oppfattet grad av personifisering og annonseunngåelse påvirker personvernsbekymring, og at disse er med på å øke graden av personvernsbekymringer på nett.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherHandelshøyskolen BInb_NO
dc.subjectmarkedsføringnb_NO
dc.subjectmarkedsføringsledelsenb_NO
dc.titleHvor går grensen mellom personifisering og personvern?nb_NO
dc.typeBachelor thesisnb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel