Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorBoman, Alexander Claes Marcus
dc.contributor.authorAadland, Simon
dc.contributor.authorNesse, Elsa Hrund Erlingsdottir
dc.date.accessioned2019-09-23T12:48:25Z
dc.date.available2019-09-23T12:48:25Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2618254
dc.descriptionBacheloroppgave i Økonomi og administrasjon fra Handelshøyskolen BI, 2019nb_NO
dc.description.abstractDenne oppgaven baseres på menneskers fysiske selvkontroll og er utført som et forsøk på å besvare problemstillingen: “hvilken effekt har emosjoner på fysisk selvkontroll?”. Vi har benyttet en kombinasjon av kvantitativ og kvalitativ metode, det vi utførte et eksperiment med 180 respondenter på treningssenter, og intervju av tre toppidrettsutøvere. I studiet ble det lagt fokus på to bestemte emosjoner, og en kontrollgruppe som videre skulle teste i hvilken grad de påvirket menneskers prestasjon og videre selvkontroll. Disse var takknemlighet, sinne eller kontrollgruppe. Kontrollgruppen skulle ikke tenke på noe spesielt, men heller beskrive morgenrutinen sin. Det ble dannet tre hypoteser basert på dette: H1: det å føle på takknemlighet utviser større fysisk selvkontroll enn gruppen som føler seg sint. H2: Det å føle seg takknemlig utviser større fysisk selvkontroll enn kontrollgruppen. H3: Det å føle sinne utviser større fysisk selvkontroll enn kontrollgruppen. I eksperimentet fikk to tredjedeler av deltakerne i oppgave å beskrive en situasjon som vekket en av emosjonene i dem. Den siste tredjedelen ble bedt om å beskrive morgenrutinene sine. Etter dette måtte hver og en gjennomførte en fysisk test, samtidig som de prøvde å beholde tanken på en eventuell emosjon. Dette ble sett på som en metafor for hvordan emosjoner er med å påvirke selvkontroll i arbeidslivet. Intervjuene av toppidrettsutøverne er en forsterkning sammenlignet med resultatet fra eksperimentet, og blir også sett på som en metafor for emosjoners rolle i arbeidslivet. Eksperimentet ble i tillegg sammenlignet med tidligere forskning, for å se om det samsvarer. Resultatene viser at det ikke er noen signifikant forskjell mellom emosjonene og kontrollgruppen i hypotese nummer én og to. For hypotese tre fant vi derimot ikke tilstrekkelig støtte, og den kan dermed avkreftes på 5% nivå. Studiet forteller at menneskers selvkontroll er best dersom det ikke manes frem emosjoner, men heller er seg selv og føler slik det kommer naturlig.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherHandelshøyskolen BInb_NO
dc.subjectøkonominb_NO
dc.subjectadministrasjonnb_NO
dc.titleGet angry? Et eksperiment som utforsker effekten av ulike emosjoner på fysisk selvkontrollnb_NO
dc.typeBachelor thesisnb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel