| dc.description.abstract | I en tidsalder hvor vi stadig får tilgang til profesjonaliserte hjemmetjenester og
digitale plattformer, kan vi i teorien snart gjøre alt innenfor husets fire vegger.
Samtidig opplever mange av oss at vi gjøres til offer for den velkjente
tidsklemma. Dette har vært vår motivasjon for å undersøke fenomenet nærmere.
For digitaliseringen synes stadig å bli mer altoppslukende og kontrollerende,
samtidig som tiden desto oftere gjøres til gjenstand for knapphet. For å
tydeliggjøre dette, kan vi lage oss et tidsbilde av hvordan teknologien i dag styrer
vår hverdag.
Vi kan gjennom få tastetrykk bestille dagligvarer fra leverandører som Adams
Matkasse, dersom vi ikke har tid til å handle selv. Like enkelt kan vi også bruke
apper som Foodora for å få levert ferdiglaget mat hjem på døra. I søken etter en
partner behøver vi ikke lengre gå ut for å finne den rette. Gjennom datingappene
Tinder og Happend har utvelgelsesprosessen blitt høyst virtuell, og desto mer
effektiv. Lovlige on-demand-tjenester som Netflix og HBO, og ikke minst de mer
omdiskuterte distributørene Pirate Bay og Popcorn Time, tilgjengeliggjør «hele
verdens» filmbibliotek hjemme i vår egen stue. Likeledes kan Spotify, iTunes og
Tidal sies å tilby det samme når det gjelder musikknedlastning. Ved
informasjonsinnhenting behøver vi ikke lengre å vende oss til de tradisjonelle
leksikonene – Google finner det for oss. Den forbrukervennlige plattformen
YouTube har også vist seg å bli stadig mer ettertraktet, hvor vi som publikum selv
er skaperne av innholdet. Plattformen gir oss tilgang til videoer fra hele verden,
som kan lære oss alt i fra strikking, gitargrep og surfing, til hvordan å bygge sitt
eget hus. I takt med digitaliseringen har også sosiale medier som Snapchat,
Instagram, Facebook og Twitter blitt en naturlig del av vår hverdag.
Digitaliseringen har i sin helhet gjort at vi i dag står ovenfor en rekke
valgmuligheter, hvor vi stadig forsøker å tilfredsstille våre behov for
effektivisering, komfort, sosial interaksjon og bekreftelse. Med en slik tilgang kan
man spørre seg hvordan man skal få tid til alt. I følge samfunnsøkonomien vil vi i
vår avkastning på tid, forvente å oppnå maksimalt utbytte, dersom vi har knapt
med tid og også velger å bruke av den. De digitale tjenestene, som i
utgangspunktet er ment som tidsbesparelser, synes likevel å gå på bekostning av
nettopp tiden. Så er tid brukt på slike tjenester virkelig time well spent? | nb_NO |
