Show simple item record

dc.contributor.authorElisenberg, Jørgen
dc.contributor.authorVersland, Anders Mariano Homme
dc.contributor.authorFredriksen, David Mathias
dc.date.accessioned2018-11-08T12:42:36Z
dc.date.available2018-11-08T12:42:36Z
dc.date.issued2018
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2571638
dc.descriptionBacheloroppgave i Markedsføring fra Handelshøyskolen BI, 2018nb_NO
dc.description.abstractDenne bacheloroppgaven innen markedsføring benytter ITMRD-strukturen, og tar for seg punktene innledning, teori, metode, resultat og diskusjon. Oppgaven omhandler merkevarebygging, da mer spesifikt Statoil sin rebrandingprosess ved navnebyttet til Equinor. Basert på denne tematikken, ble følgende problemstilling utarbeidet: «Hvilken effekt vil navneendringen fra Statoil til Equinor ha på selskapets image og nordmenns holdninger til selskapet – og avhenger dette av folks fokus på miljøvern?» Oppgavens teoridel danner et grunnlag for hva vi tror kan påvirke nordmenns oppfatning av selskapet. Elementer vi tar for oss i teoridelen er variabler innenfor assosiasjonsteori, samt rebranding og selskapets omdømme. Ettersom tidligere forskning presenterer flere ulike variabler, har vi sett oss nødt til å avgrense oss til variablene brand image og holdninger. Ut ifra disse har vi utarbeidet en egenkomponert konseptuell modell som viser sammenhenger mellom variablene vi har tatt for oss og deres påvirkning på de respektive navnene. Vi har utarbeidet to ulike undersøkelsesspørsmål med tilhørende hypoteser som skulle besvares under analysen. Disse hypotesene var også ment som hjelp for å besvare oppgavens problemstilling. Vi valgte å benytte en kvantitativ metode med et deskriptivt design og inndelte oppgavens metodedel i et pre-studie og en hovedstudie. Pre-studien var en fri-assosiasjonstest som hadde til hensikt å kartlegge hvilke assosiasjoner nordmenn hadde til Statoil og Equinor. For hovedstudien benyttet vi oss av en spørreskjemaundersøkelse for innsamling av nødvendige data. Videre utviklet vi de latente begrepene image og miljøbevissthet, og kvalitetssikret disse gjennom en faktoranalyse. For å observere nordmenns holdninger brukte vi assosiasjoner fra pre-studien og utarbeidet ulike spørsmålsbatterier i spørreskjemaet. Oppgavens resultatdel tar for seg hver enkelt hypotese. For å besvare de ulike hypotesene, så vi blant annet på gjennomsnittlig score på de latente begrepene, og gjennomførte en t-test for å konkludere om forskjellene var signifikante. For å kunne skille respondentene inn i miljøbevisste og ikke-miljøbevisste, gjennomførte vi en clusteranalyse. For analyse av begrepet holdning, gjennomførte vi en multiattributt-analyse i Excel. Her analyserte vi blant annet holdninger tilknyttet Statoil og Equnior, samt clustrenes holdning til de respektive navnene. Det fremkommer i oppgavens resultatdel at selskapets image har blitt svekket, samtidig som at nordmenns holdning har blitt mer negativ. Videre viser resultatene at det ikke er en direkte sammenheng mellom hvor positive eller hvor negative nordmenn er til selskapet og deres fokus på miljøvern. I oppgavens diskusjonsdel har vi drøftet funnene opp mot relevant teori. Vi har videre diskutert potensielle konsekvenser disse kan ha for selskapet. Avslutningsvis presenterer vi hvordan våre funn kan benyttes av selskapet i fremtiden, og kommer med forslag til videre forskning.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherHandelshøyskolen BInb_NO
dc.subjectmarkedsføringnb_NO
dc.titleFra statoil til equinor: midtlivskrise eller genistrek?nb_NO
dc.typeBachelor thesisnb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record