Show simple item record

dc.contributor.authorKvisvik, Tina Greaker
dc.date.accessioned2017-05-30T09:26:30Z
dc.date.available2017-05-30T09:26:30Z
dc.date.issued2016
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2443811
dc.descriptionMasteroppgave(MSc) in Master of Science in Business, Business law, tax and accounting - Handelshøyskolen BI, 2016nb_NO
dc.description.abstractMin oppgave har som mål å belyse årsaker til hvorfor noen lar seg bestikke eller bestikker andre. Disse spørsmålene mener jeg kan besvares ved bruk av bekvemmelighetsteoriens tre dimensjoner. Den første delen av oppgaven tar for seg korrupsjon og bekvemmelighetsteori fra et teoretisk perspektiv. Dette er for å få et innblikk i hva det faktisk er, samtidig som det danner grunnlag for analysen videre i oppgaven. Teoridelen gir også et bilde av de kriteriene som er satt for problemstillingen. Utgangspunktet er teoriens 3 dimensjoner, motiv, mulighet og avvikende atferd. Videre vil det i gis en forklaring i dybden av casene benyttet i oppgaven, som viser de ulike sidene ved korrupsjonen. Jeg valgte 2 kjente case i Norge, der de såkalte hvitsnippkriminelle har blitt dømt for korrupsjon. I Yarasaken bestakk de andre og i Unibuss lot de seg bestikke. Jeg så det som mest hensiktsmessig å benytte kvalitativ metode med casestudier og intervju i min forskningsstudie. Dataene er hovedsakelig innhentet gjennom domsavsigelser, media, bøker og artikler. Analysen har tatt hensyn til de 3 dimensjonene presentert i teoridelen og individene i casestudiene. I diskusjonsdelen er det foretatt en sammenligning både mellom casestudiene, og implementert funnene fra intervjuene med tidligere drøfting. Studien avdekket at alle individene i oppgaven mer eller mindre kan bli plassert innenfor de 3 dimensjonene. Innenfor motiv var vinningen, enten for seg selv eller selskapet hovedmotivet. Flere av individene hadde også motiv hvor egen suksess og et genuint ønske om å lykkes stod sterkt. Mulighetene for å kunne utføre handlingene gikk ut på at samtlige brukte sin stilling og tillitt, og dermed klarte å kortslutte internkontrollen. Sammen som en gruppe så det tilsynelatende ut som om det var arbeidsfordeling. Nøytraliseringsteknikken ved avvikende atferd som gikk igjen i alle casene var ”Ansvarsfraskrivelse”. Her prøvde de å fraskrive seg ansvaret slik at de ikke kunne stå til ansvar for de handlingene som var gjort. Flere av individene hadde også en bruk av flere av teknikkene samlet, som berettigelse, nødvendighet og normalitet. Basert på analysen er konklusjonen at bekvemmelighetsteori kan bli benyttet for å forklare korrupsjon og viser de bakenforliggende årsakene til at folk lar seg bestikke eller bestikker andre.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherHandelshøyskolen BInb_NO
dc.subjectforretningsjusnb_NO
dc.subjectskattnb_NO
dc.subjectregnskapnb_NO
dc.subjectbusinessnb_NO
dc.subjectlawnb_NO
dc.subjecttaxnb_NO
dc.subjectaccountingnb_NO
dc.titleHvorfor lot de seg bestikke og hvorfor bestakk de?nb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record