| dc.description.abstract | Økonomisk kriminalitet utgjør en stor trussel mot samfunnet, finanssystemets integritet, økonomiens virkeområde og rettstaten. Denne formen for kriminalitet er i vinden som aldri før. Kjøp av fast eiendom blir sett på som den mest benyttede metoden for å hvitvaske penger. Dermed ønsker vi å se nærmere på hvitvaskingsloven og hvordan denne dekker eiendomsmeglere, samt deres holdninger til og oppfatning av undersøkelses- og rapporteringsplikten. Videre vil vi forsøke å kartlegge eiendomsmegleres forståelse av hvitvasking som fenomen. Av dette følger vår problemstilling:
Hvordan tolker og i hvilken grad forstår eiendomsmeglere fenomenet hvitvasking og regelverket? Hvilke tiltak gjøres for å unngå hvitvasking i eiendomsmeglingsbransjen? Eksisterer det forskjeller i praksis hos eiendomsmeglere på tvers av banktilknytning, marked og regioner?
Resultatene og observasjonene våre er bemerkelsesverdige og spennende. Både bransjen, bransjeorganisasjonen og myndigheter ser på kjøp og salg av eiendom som en egnet arena for hvitvasking. Forskjellene mellom interne retningslinjer og rutiner fremstår som store på tvers av selskaper. Kunnskap om hvitvasking hos eiendomsmeglere oppfattes som lavere enn ønsket. I følge våre undersøkelser er det flere eiendomsmeglere som ikke vet hva begrepet betyr og i hvilke situasjoner de kan bli utnyttet.
Det er enighet i bransjen om at tillitsforhold til kunden kan påvirke risikovurdering av kundeforholdet. Tilsynsmyndighetene har uttrykt at bransjen har manglende løpende risikovurdering, hvilket kan stemme ifølge våre observasjoner. Legitimasjonskontrollen oppleves som overfladisk og tjener ikke til sitt formål. Vi har observert forskjeller mellom foretak med og uten banktilknytning, samt på tvers av marked er observert.
Vi mener bransjen har behov for økt kunnskap om hvitvasking og bevisstgjøring av eiendomsmeglers rolle i en potensiell hvitvaskingsprosess. | nb_NO |
