| dc.description.abstract | Tillit blir i økende grad trukket frem som et alternativ til kontroll. I denne artikkelen diskuteres betydningen av tillit i interorganisatoriske samarbeid mellom offentlige og private aktører og hvordan man i slike relasjoner kan komme dit at man er villig til å stole på noen uten at man har behov for å kontrollere alt. Artikkelen diskuterer om tillit i det hele tatt er mulig i relasjoner som historisk er bygget på sterk kontroll, hvor leverandører ofte blir valgt på bakgrunn av laveste pris, hvor mange har lav tillit til hverandre grunnet tidligere erfaringer, og hvor aktørene i stor grad ser på hverandre mer som konkurrenter enn som samarbeidspartnere. Tidligere forskning har betraktet tillit som en individuell mental prosess hvor man aksepterer sårbarhet og velger å se bort fra usikkerhet, fordi man har positive forventninger til fremtidig oppførsel. I denne studien ser vi på tillit som en sosial og interaktiv prosess hvor tillit er i stadig endring avhengig av hvordan partene interagerer. Artikkelen presenterer funn fra en studie hvor tolv anleggsprosjekter har vært studert. Søkelyset har vært på implementering av en ny praksis hvor intensjonen er å bygge tillit mellom partene. Studien viser funn fra disse prosjektene og peker på hva fordelene med tillitsrelasjoner kan være, hvordan tillit er koblet til kontroll, og hva som hemmer og fremmer utvikling av tillit i denne typen relasjoner. | nb_NO |
