Har myndighetenes skjerpede kapitalkrav overfor banker ført til nedgang i små og mellomstore bedrifters tilgang på finansiering fra banker?

Abstract

Hensikten med denne bacheloroppgaven var å se på hvordan de skjerpede kapitaldekningskravene for banker har påvirket kapitaltilgangen for små og mellomstore bedrifter i Norge. Små og mellomstore bedrifter utgjør en meget stor del av norsk næringsliv og står for blant annet over halvparten av sysselsettingen i Norge. Det argumenteres ofte for at banker ikke tar nok ansvar overfor små og mellomstore bedrifter, og at manglende kapitalformidling kan føre til at veksten i næringslivet stanser. Som en del av metoden ble en representant fra Sparebanken Hedmark intervjuet i et todelt møte. Siden store deler av reglene og retningslinjene bak selve oppgaven er kompliserte, besto den første delen av teori og en forenklet forklaring av Basel III. For å skaffe innfallsvinkler fra flere aktører ble en spørreundersøkelse gjennomført for små og mellomstore bedrifter i Trondheims-området. Ut fra analysene så viser tallberegninger at banker vil ha høyere fortjeneste ved utlån til privatmarked i forhold til bedriftsmarked. I notene i resultatrapportene så viser det seg at omtrent halvparten av bankene fortsatt låner ut store deler av sine lån til bedrifter. I samtaler ved spørreundersøkelsene og i møte med Sparebanken Hedmark så fremkom det at det ble lagt vekt på relasjoner til bank og bankkunder, i tillegg til bedriftens betalingshistorikk når lånetilgangen skal vurderes. Det synes således belegg for vår antagelse om at de skjerpe kapitaldekningskravene har ledet til mindre tilgang på kapital for små og mellomstore bedrifter generelt sett. Kapitaldekningskravene er fortsatt i en implementeringsfase ved at kravene blir strengere i tiden fremover, og en slik effekt kan derfor ikke utelukkes fremover.