Kontraktsledelse i prosjektet Clarion Hotel & Congress Trondheim

Abstract

Bacheloroppgaven omhandler kontraktsledelse mellom partene i byggeprosjektet Clarion Hotel & Congress Trondheim (CHCT). Partene presentert i oppgaven er oppdragsgiver i form av byggherre Realinvest og Skanska som entreprenør. Innleid prosjektleder fra OptiMan opererte som leder og rådgiver på byggherres vegne i prosjektets kontraktsprosess. Bacheloroppgaven ble fullført våren 2013. Oppgaven er bygget opp etter Jan Ole Similä sin modell, som går under navnet kontraktsledelsesmodellen. Den tar for seg seks trinn, der de tre første trinnene omhandler den prekontraktuelle fasen, og de tre siste omhandler den postkontraktuelle fasen. Modellen fungerer som en rød tråd i oppgaven, og gir et overblikk over prosessen fra start til slutt. Dette bidro til å formulere valgt problemstilling: ”Hvordan ble kontraktsledelse i prosjektet Clarion Hotel & Congress Trondheim praktisert i forhold til kontraktsledelsesmodellen?” For å komme frem til et svar på problemstillingen, ble det gjennomført kvalitative undersøkelser, i form av dybdeintervju, av de tre representantene i kontrakten. Det er videre blitt benyttet relevante sekundærdata fra norsk og engelsk litteratur innen temaet kontraktsledelse. Under analysekapitelet har vi vurdert hvordan ledelse av kontrakten ble praktisert gjennom fasene: prinsipal og agent, akkvisisjon og sondering, forhandling, enighet, oppfyllelse og behovstilfredsstillelse. Vi så gjennom arbeidet med oppgaven at det var tre svært profesjonelle parter, og at det var gjort grundig arbeid under utarbeidelsen og gjennomføringen av kontrakten. Det var under evalueringsfasen at de største svakhetene ble synlige for oss internt hos to av partene, henholdsvis byggherre og prosjektleder. Det var for disse partene benyttet mindre grad av erfaringsoverføring og læring etter endt prosjekt. Entreprenør hadde bedre rutiner for dette, og ønsket i tillegg evaluering av egen innsats fra de to andre representantene. Videre viser det seg at partene sammen som prosjektorganisasjon, i ettertid ikke har vurdert kontraktsprosessen i prosjektet. Partene i kontrakten har gjennom hele prosessen hatt en felles oppfattelse om at det har vært en god kontraktsprosess. Basert på dette, kunne de derfor gått inn i en tilsvarende prosess med hverandre i et nytt prosjekt.