dc.description.abstract | Gjennom
globalisering
og overgang
til det vi betegner
som kunnskapsøkonomien,
står ledere
innenfor
både privat
og offentlig
sektor
overfor
en virkelighet
der de gamle
reseptene
ikke fører
til nødvendig
kur. Det globaliserte
kunnskapssamfunnet,
med økende
turbulens,
kompleksitet,
usikkerhet
og tvetydighet,
fører
til at konkurransefordelene
i beste
fall er midlertidige.
Stadig
sterkere
individualisering,
krav om øyeblikkelig
tilbakemelding
og forventninger
til mer kreativitet
og innovasjon
påvirker
både privat
og offentlig
sektor.
Kimen
til en kontinuerlig
strøm av midlertidige
konkurransefordeler
ligger
i at organisasjoner
evner
å skape
verdier
for kundene
og de ansatte,
og derigjennom
også verdier
for eierne.
For å lykkes
med denne
verdiskapingen
kan ledere
ikke lenger
benytte
seg av tradisjonell
ordre-
og kontrolledelse.
Løsningen
på kravene
i den globaliserte
kunnskapsøkonomien
er i stor grad å finne
innenfor
det vi omtaler
som positivt
lederskap.
Konsekvensene
av dette
innebærer
at ansatte
stadig
oftere
må ledes
til å lede seg selv. Selvledelse
blir viktigere.
Mer vekt på samskaping
gjør at ansatte
også må ledes
til å kunne
lede sine relasjoner
med kunder,
leverandører
og kollegaer.
Dette
innebærer
langt større
vekt på ledelse
av samhandlingskompetanse
og ledelse
av sosial
og emosjonell
kompetanse.
Sterkere
krav til kreativitet
innebærer
mer vekt på kreativitetsledelse.
Hovedelementene
innenfor
ledelse
i kunnskapssamfunnet
ligger
dermed
i at ansatte
må ledes
til å lede seg selv, de må ledes
til å kunne
lede sine relasjoner,
og de må ledes
til å kunne
lede sin egen kreativitet.
For å lykkes
med det må ledelse
skje innenfor
positivt
lederskap.
Den grunnleggende
ledelsesfilosofien
er her basert
på å mobilisere
kompetansen,
kreativiteten
og energien
de ansatte
besitter,
for på den måten
å kunne
bidra
til å skape
en kontinuerlig
rekke
av konkurransefordeler
for virksomheten,
for de ansatte
selv og ikke minst for kunden. | en |