| dc.description.abstract | Immaterielle eiendeler handler om at det finnes verdier i en bedrift utenom de konkrete fysiske eiendelene. I internprissammenheng oppstår problemene særlig i forbindelse med organisering av virksomheter på tvers av landegrenser og skattejurisdiksjoner. Interprisingsspørsmål oppstår når multinasjonale selskaper kjøper varer og tjenester av hverandre, herunder når de overfører og benytter seg av immaterielle eiendeler. Å prise disse overføringene byr ofte på problemer da det er snakk om eiendeler som er i stor grad er unike og verdifulle, og det finnes få transaksjoner i det åpne markedet som er helt sammenlignbare. Når det finnes incentiver til å prise interne transaksjoner slik at skattebelastningen totalt sett blir lavest mulig for konsernet, kan immaterielle eiendeler og prisingen av disse bidra til å flytte overskudd fra en skattejurisdiksjon til en annen uten at det nødvendigvis gjenspeiler verdien som er skapt i hver jurisdiksjon. Økt fokus på immaterielle eiendeler i internprising har ført til en stadig utvikling i OECDs retningslinjer som behandler nettopp disse eiendelene.
Jeg vil i denne oppgaven ta sikte på å belyse hva immaterielle eiendeler er og hva som gjør dem så utfordrende å prise mellom tilknyttede selskaper med hovedvekt på CUP-metode, og forsøksvis konkludere med at metoden dårlig egnet for prising av immaterielle eiendeler som er unike, verdifulle og sammensatte. | en_US |
