Big Tech nærmer seg monopolistisk kommunikasjonsmakt

Abstract

Big Tech-selskapene nærmer seg monopolistisk kommunikasjonsmakt og i denne oppgaven diskuterer vi hvordan det påvirker samfunnet og individer. Vi mener kommunikasjonsmakt illustrerer Big Tech-selskapenes makt godt, men det har ikke et etablert begrepsapparat. Vi har derfor formulert en egen definisjon i oppgaven og anvendt begrepet videre. Vi har benyttet oss av kvalitativ metode og bruker et eksplorativt design for å drøfte problemstillingen: “Hvordan blir samfunnet og individer påvirket av at Big Tech-selskaper nærmer seg monopolistisk kommunikasjonsmakt?” Primærdatainnsamlingen har vært gjort gjennom eliteintervjuer, og vi har sett innsikten fra intervjuene i sammenheng med litteratur og sekundærdata. Big Tech-selskapene bidrar til samfunnet gjennom å fasilitere for innovasjon, kommunikasjon og de hjelper med å drive verdensøkonomien. Samtidig har medaljen en bakside. Den usynlige avtalen mellom Big Tech-selskapene og forbrukeren gjør at vi får tilpassede opplevelser mot at de får innsikt i vårt privatliv. Gjennom persondata som tech-gigantene samler inn, setter selskapene dagsordenen. Selv om de ikke sier hva vi skal mene, så sier de hva vi skal mene noe om. På denne måten får selskapene kommunikasjonsmakt som påvirker både samfunn på økologisk nivå og individer på mikronivå. Når selskapene eier så mye data kan de også bli utnyttet av noen uten gode intensjoner. Både stater og andre aktører har prøvd å utnytte plattformene til egne undertrykkende formål. Den digitale utviklingen går dessverre for fort til at statene greier å regulere selskapene. Statlige reguleringer er også vanskelig fordi selskapene er globale. EU har prøvd å beskytte individet ved å utvide loven med GDPR. Den nye lovgivningen beskytter ikke individet godt nok. Vi har kommet fram til at det staten kan gjøre for å bidra til å beskytte samfunnet og individet, er å investere i å lære opp befolkningen til å bli mer informasjonssterke. Vi foreslår at videre forskning bør se på hvordan stater kan bidra til å minske kunnskapskløften slik at befolkningen kan ta hånd om eget personvern.