Show simple item record

dc.contributor.authorEspeli, Harald
dc.date.accessioned2022-05-13T11:05:41Z
dc.date.available2022-05-13T11:05:41Z
dc.date.created2021-12-16T14:58:15Z
dc.date.issued2021
dc.identifier.citationArbeiderhistorie. 2021, 25 (1), 80-100.
dc.identifier.issn0801-7778
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2995611
dc.description.abstractI 1993 ble det vedtatt en lov om allmenngjøring av tariffavtaler forut for Norges EØS-medlemskap for å unngå sosial dumping. Allmenngjøringsloven innebar offentlig minstelønnsregulering og var slik sett et brudd med praksisen i privat sektor med tariffavtaler mellom organiserte arbeidstakere og arbeidsgivere siden begynnelsen av 1900-tallet. Det fantes likevel to minstelønnslover vedtatt i 1918. Her behandles den midlertidige minstelønnsloven for underordnede handelsfolk 1918–1925 som var en lov for underordnede funksjonærer. Den innebar en vesentlig økning av lønningene for unge og kvinnelige funksjonærer. Minstelønnsloven innebar det mest effektive statlige likelønnstiltaket i privat sektor frem til 1970-tallet. Lovens avvikling skyldtes langvarig motstand fra handelsnæringen, som betraktet loven som et rent midlertidig krisetiltak, men også manglende politisk vilje til å gjøre loven, som var avhengig av skiftende lokalpolitiske vurderinger og konstellasjoner, mer effektiv. Dermed forsvant også støtten fra Norges Underordnede Handelsstands Landsforbund, som hadde vært minstelønnslovens fremste organisatoriske pådriver og støttespiller.
dc.language.isonob
dc.titleMinstelønnsloven for underordnede handelsfolk 1918–1925
dc.typePeer reviewed
dc.typeJournal article
dc.description.versionpublishedVersion
dc.source.pagenumber80-100
dc.source.volume25
dc.source.journalArbeiderhistorie
dc.source.issue1
dc.identifier.doi10.18261/issn.2387-5879-2021-01-06
dc.identifier.cristin1969524
cristin.ispublishedtrue
cristin.fulltextoriginal
cristin.qualitycode1


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record