Humankapitalens påvirkning på bruttonasjonalproduktet : Hvordan påvirker humankapital BNP?

Abstract

Humankapital er blitt et stadig mer populært økonomisk begrep og har blitt stadig viktigere for samfunnets økonomi. Et hvert land har store mengder fysisk kapital, men det ”mannen i gata” ikke tenker på, er mengden humankapital et land innehar. Denne tematikken blir stadig mer belyst gjennom mediene og de statlige organene har større fokus på landes utvikling av humankapital. Her er fokus, bevilgning til skolering, større fokus på akkumulering av kunnskap og helsereformer. På bakgrunn av dette ønsket jeg å finne et svar på hvordan humankapitalen påvirker landets bruttonasjonalprodukt. For å finne et tilfredsstillende svar på dette har jeg måtte opparbeide meg kunnskap gjennom rapporter. FN-sambandet, World Economics Forum, SSB og OECD er eksempler på organer som belyser denne tematikken. Jeg har analysert hvilken effekt humankapital har på BNP gjennom tidligere teori, men også gjennom egen forskning. I teoridelen har jeg blant annet sett på hvilke effekter utseende, kaloriinntak og antall år utdanning har på BNP. Jeg har selv, i den metodiske og økonometriske delen, valgt ut proxyer på humankapital som jeg mener skal gi en god indikasjon på den tidligere forskningen som er gjort. I den metodiske og økonometriske delen har jeg brukt estimeringsverktøyet Dicky-Fuller- og Engle–Granger test for å finne ko-integrasjon mellom variablene. Jeg har også estimert residualene for å se på den langsiktige kointegrasjonen. Tidligere empirisk forskning som er gjort på emnet, har gitt meg et klart bilde av hvordan mine egne resultater skulle bli. Jeg har dog kommet frem til et annet resultat, og det kan på ingen måte anses som en fasit. I min analyse viste det seg at det forelå svært komplekse sammenhenger som skulle vært tatt hensyn til, for å komme frem til et tilfredsstillende resultat. Mine resultater viste at det verken forelå kortsiktig eller langsiktig kointegrasjon mellom mine proxyer på humankapital og BNP.