Reallønnsomhetsanalyse for Otera Infra AS

Abstract

I denne oppgaven tok vi for oss en realinvesteringsanalyse. Otera Infra AS ønsket at vi skulle utrede et metodeverk for en eie eller leie problemstilling, som de kan benytte som beslutningsgrunnlag i den daglige driften. For å gjøre dette tok vi utgangspunkt i en spesialmaskin som skal bli brukt som en putebil, for så å bygge en Excel modell for å undersøke beste beslutning av å eie eller leie. Vi utarbeidet følgende problemstilling: ” Hva vil ha størst positiv effekt på totalkapitalen i ett flerperiodisk perspektiv, eie eller leie?” For å finne beste beslutning benyttet vi netto nåverdimetoden over en periode på tre år. Vi benyttet totalkapitalmetoden for å finne lønnsomheten uavhengig av finansiering. Kontantstrømmene ved beregningene er nominelle. I markedsanalysen analyserte vi historiske data for å predikere fremtiden. Der så vi at investeringene i elkraft og samferdsel er sesongmessig sykliske, men på lang sikt følger de den generelle økonomiske utviklingen i landet. Under beregningene av avkastningskravet konkluderte vi med at eierne til Otera Infra er diversifisert, og avkastningskravet skal reflektere dette. Etter beregninger konkluderte vi med at avkastningskravet ligger i et intervall rundt 4%. Det er vanskelig å allokere inntekter til et sikkerhetstiltak som en putebil. Det er derfor vi velger å bruke en fiktiv inntekt som er lik ved begge alternativene. Det er ikke noen annen forskjell på kostnadene til alternativet enn leasingkostnadene. Vi finner en forventet utrangeringsverdi til maskinen med hjelp av regresjon. Når vi benytter et avkastningskrav på 4% får vi en nåverdi som er høyere med å eie enn å lease. Vi gjør sensitivitetsanalyse for å undersøke dette nærmere. Denne analysen viser at det først lønner seg å lease når avkastningskravet passerer 11%, og med et avkastningskrav på 4% viser Monte Carlo Simuleringen at det er tilnærmet 100% sannsynlig at eie alternativet er mest lønnsomt. Vi konkluderte med at beste beslutning er å kjøpe maskinen. Ettersom dette er det som har størst positiv effekt på totalkapitalen i ett flerperiodisk perspektiv.